Litt om meg

Jeg er Marit Pottemaker, alias Marit Dahlviken Hagen, eller kanskje du kjenner meg som hun med smørklokkene?

Kjærlighet til leire

Jeg har valgt å kalle meg pottemaker fordi jeg ikke lager kunst, men drives av å lage brukskeramikk som kan få et liv i folks hjem. Fra verkstedet mitt på Heggedal Fabrikker dreier og håndbygger jeg keramikk i små og større serier.For meg handler keramikk om å skape noe varig. I en tid der mye er raskt, digitalt og masseprodusert, liker jeg tanken på å lage gjenstander som kan bli en del av folks hverdag i mange år – noe man holder i, bruker og blir glad i.

Veien hit

Jeg har jobbet i TV- og mediebransjen nesten hele livet, og har også bakgrunn som kunst- og håndverkslærer. Å skape med hendene har alltid vært viktig for meg.I 2022 tok jeg opp igjen arbeidet med leire. Jeg har tatt flere kurs underveis, men mye av utviklingen har skjedd gjennom egen utforsking ved dreieskiven. Det som startet som en interesse, utviklet seg etter hvert til et ønske om å satse mer seriøst. Jeg åpnet nettbutikk, begynte å delta på håndverksmarkeder, og etter hvert kom de første henvendelsene fra små butikker som ønsket å føre arbeidene mine.

Smørklokkene

Et vendepunkt kom da jeg begynte å lage smørklokker. Jeg ble fascinert av hvor genial denne gamle oppfinnelsen er, og laget en kort video for å forklare hvordan den fungerer. Videoen spredte seg raskt på Instagram, og plutselig strømmet det inn bestillinger fra både inn- og utland. På kort tid passerte videoen én million visninger, og dreieskiven gikk varm.

Smørklokkene har siden blitt et av hovedproduktene mine – og en inngang for mange til å oppdage resten av keramikken jeg lager. Samtidig har kommunikasjonen med publikum blitt en viktig del av arbeidet mitt. Jeg setter stor pris på dialogen med kundene mine – forslag til nye produkter og alle oppmuntrende tilbakemeldinger gir meg motivasjon og inspirasjon i verkstedet.

Et pottemakerliv

Det som startet med noen få smørklokker på dreieskiven, har utviklet seg til et pottemakerliv på heltid. Jeg driver virksomheten stort sett alene, men med litt hjelp til dreiing. Det er en gründerhverdag, og jeg kommer neppe til å bli rik på det. Men jeg får arbeide med et materiale jeg elsker, og dele produkter med mennesker som setter pris på å kjøpe noe håndlaget. Jeg føler meg privilegert, og er stolt av å lage produkter som er fullt og helt håndlaget i Norge.